VÅRE VEIVISERE

Siri og Lars Vaggen Kanedal, tok steget fra sofaen ut i naturen

Man kan, bare man tør. Nå gjør jeg ting som jeg bare kunne drømme om før. Siri Vaggen Kanedal

Hvordan kom dere i kontakt med DNT? 

Det første møtet var nok med de røde T-ene langs stiene i skogen, forteller Lars. Så tok det en stund før vi ble bevisste på alt arbeidet DNT gjør, og til vi faktisk ble medlem og begynte å bruke hyttene og resten av tilbudet. Vi er begge vokst opp med å gå på tur i skogen og grille pølser. Men det var først i voksen alder at vi virkelig tok steget ut.  

Hva slags aktiviteter har dere vært med på? 

Vi begynte med å padle i kano og sove ute i telt på Vansjø. Jeg synes det var helt forferdelig den første gangen, jeg hørte bjørner og mordere og alt mulig, forteller Siri og ler.  Men da morgenen kom og jeg fikk meg en kopp kaffe og så hvor fint det var ute, så var det liksom greit. Og ikke lenge etter var vi på en ny overnattingstur i telt og da gikk det bedre. Nå har vi testet stisykling, toppturer, kajakk, hytte til hytte-turer. Og vi har sovet masse i telt og under åpen himmel.  

Men dere har en ganske spesiell historie, for fire år siden la dere helt om livsstilen og begynte å løpe. Hva skjedde?  

Det begynte med at vi flyttet fra sentrum til Stovner. Vi ville ha mer grønt rundt oss, sier Lars. Til å begynne med ble vi slitne av 300-meters gange i nabolaget. Men vi gikk litt lengre for hver dag. Så fant vi Liastua, ei marka-hytte som ligger 2,5 kilometer fra der vi bor. Og da begynte vi å gå dit. Vi var flinke med å belønne oss selv for at vi kom oss ut. Og etter hvert var det ikke slitsomt nok og gå, så da måtte vi ha en ny utfordring. Jeg meldte rett og slett oss på et hinderløp et halvt år fram i tid.  

– For meg handlet det om at jeg hadde lyst til å komme i bedre form, forteller Siri. Og det er ikke sånn at jeg er fryktelig glad i løping. Men det har hjulpet så utrolig mye. Nå gjør jeg ting som jeg bare kunne drømme om før. I 2017 gikk jeg Besseggen. Samme år som Lars var med i NM i hinderløp i Canada. Og ifjor kom vi oss opp på Sætertinden i Troms. Det fjellet har jeg sett fra kjøkkenvinduet til mamma og drømt om å gå på i 20 år. Vi har fått et helt nytt liv, rett og slett.